Det er noe eget over å stå bak hundespannet, enten det er gjennom skogen eller over viddene. Hundene labber avgårde og den eneste lyden en hører er skiene på sleden som sklir over snøen. Ulikt når vi starter fra hundegården, da er hundene gale etter å komme avgårde.
Forhåpentligvis var turen i dag den siste med vogn. Kommer det mer snø i løpet av natten blir det slede i morgen:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar